Forsiden
MEIERIMUSEET OG LANDBRUKSMUSEET GÅR SAMMEN
Ida Vesseltun
Meierimuseet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, har vært drevet av et styre og en venneforening til i dag. Ved henvendelser fra publikum til Landbruksmuseet, har vi tatt i mot grupper med besøkende. Det har derimot ikke vært midler og ressurser til å ha ordinære åpningstider for publikum ved museet. Fra og med mandag 23.05.2005 ble dette endret. Meierimuseets styre hadde sitt siste styremøtet og hele museet gikk inn som en del av Landbruksmuseet, med felles drift. Landbruksmuseet får en vesentlig utvidelse og vil få mulighet til å utvikle nye prosjekter som publikum vil få glede av. Fra og med mandag 23. mai 2005 vil museet være åpent og betjent fra kl.11-16 hver dag til og med 14. august.
Meierimuseets styre, UMB og ikke minst Tine som har bidratt med betydelig midler, har gjort en stor innsats for å få dette til.
Museet, ble opprettet ved vedtak i professorutvalget den 19.12.1979 og ble realisert ved bevilgninger av de nødvendige midler fra Norsk Melkeprodusenters Landsforbund i 1981 og 1992. Tilbakeføringen av lokalene i første etasje til museumsformål ble markert med en åpningshøytidelighet den 16.09.1987. Ominnredningen av andre etasje ble foretatt høsten 1992 og innvielsen av hele bygget som museum skjedde den 23.09.1993.
Museets formål er å ivareta et utvalg av tidligere tiders utstyr og maskiner m.v. for melkestell og meieribruk generelt og spesielt hvordan dette har utviklet seg ved Norges Landbrukshøgskole.
En vesentlig del av de gjenstander som finnes her, ble samlet og tatt vare på av professor Kristian Støren (lærer i meierifag fra 1900, professor fra 1914 til 1946). En hadde imidlertid dårlige oppbevaringssteder for disse gjenstandene, som da har levd en bortgjemt tilværelse på loft og i kjeller. Før disse kunne stilles frem i de nyinnredete lokalene var det derfor nødvendig med et stort opp-pussings- og konserveringsarbeide, særlig på grunn av rustangrep.
Etter opprettelsen av museet har en også mottatt en del utstyr fra eldre meierier som har blitt nedlagt.
Et hovedmål for museets styre har vært, så langt som mulig å gjenskape det lille gårds- og forsøksmeieri som denne bygningen ble reist for i 1901, og med påbygning nordover i 1923. Da det nye Meieriinstituttet med forsøksmeieri stod ferdig i 1953 ble første etasje i dette bygget ominnredet til boligformål. Det er derfor utført et betydelig arbeide for å gjenskape de opprinnelige produksjonsrommene.
Ombyggingen av andre etasje til museumsformål bød også på mange uforutsette problemer, som utskifting av defekte bjelker i golv og erstatning av bærende vegg- og takkonstruksjoner med stål og limtrebjelker. I denne etasjen har en nå fått plass for en enestående samling av gards-separatorer og melkeredskaper som ikke direkte er nyttet i meierimessig sammenheng. Et eget rom er avsatt for utstyr til analyse av melk og melkeprodukter (laboratorium), og en har dessuten forsøkt å gjenskape et kontor for ”meieribestyreren” i tiden fra rundt århundreskiftet.
Etasjen rommer også et større rom der en kan gi orienteringer om museet, vise film og bilder og dessuten fungere som et bibliotek for eldre faglitteratur etc. I tillegg til dette har en også innredet to toaletter, et lite tekjøkken, rekvisitarom og et lite ”kontor” for museumspersonalet.
I tilknytning til det opprinnelige utstyret fra Høgskolens meieri er det grunn til å peke på samlingen av industriseparatorer i første etasje. Denne viser utviklingen fra de første maskinkonstruksjoner til typer som også finnes i drift ved enkelte anlegg i dag. Museets største stolthet kan vel sise å være det dampdrevne turbinaggregatet fra AB Baltic som består av fyrkjel, melkepumpe, kjelpastør og separator samt ekstra kraftuttak for smørkjerne!
Oppdatert: 19.10.04
Utskriftsvennlig versjon
