Forsiden
Jord og gjerning 1991
Webmaster
INNHOLD:
Hvordan opplevde kvinner i Nord-Norge landbrukspolitikken i 1950-åra? spør stipendiat Annbjørg Fyhn ved Institutt for samfunnsfag i Tromsø. Kvinnene var helt eller delvis eneansvarlige for gardsdrift og hushold. Hvilken veiledning og støtte fikk de i naboskap, familie og hos myndighetene?
Knokler, tenner, gevir og horn - måltidsrester og avfall fra håndverksvirksomheter i middelalderens Oslo - graves nå fram og gir oss ny kunnskap om husdyrene våre, forteller osteologen Rolf Lie ved Zoologisk institutt i Bergen.
Sau i utegangerdrift holdes fortsatt på øyene i Austevoll i Hordaland. Miljøvernkonsulent Tore Løne har studert atferden til denne villsauen - en uforedlet stamme av den gamle norske korthalesauen - som har tilpasset seg klima og beitetilgang ved naturlig utvalg og som oppfører seg som ville dyr.
Hans Sevatdal, professor i jordskiftefag ved Norges landbrukshøgskole, skriver om fysiske trekk ved den mangbølte garden mot slutten av 1800-tallet og om organiserings- og styringsproblemene denne gardsstrukturen medførte.
Etnologen Brita Gjerdåker Skre skriver om garden Havrå på Osterøy - et vestlandsk klyngetun som i dag er utpekt som et særskilt verneverdig kulturlandskap, med et gardsfellesskap som har vært et skattkammer for folkelivsgranskere gjennom 50 år.
Slåtteseterbruk betraktes vanligvis som et sør-norsk fenomen, men finnes også i vår nordlige landsdel, forteller Sonja Westrheim, distriktskonservator i Sør-Troms, som skriver om "Gorsas-gammen" fra Salangen i Troms.
Nye funn fra Oslo har vist at det var bier her i landet for 800 år siden. det er 550 år tidligere enn vi hittil har kjent til. Aasne Aarhus fra Norges Birøkterlag diskuterer mulighetene for aktiv birøkt i middelalderens Norge.
Tidligere lærer i grønnsaksdyrking ved NLH, Gunnar Weisæth, drar fram fra "glemselens grav" noen av nytteplantene som ble dyrket og sanket til bruk i medisin og helsestell for husdyrene både på garden og på setra.
Øyvind Larsen, professor i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo, tar for seg by-landforskjellene i forekomsten av epidemiske sykdommer i Norge på 1800-tallet og hva dette kan fortelle om levekårsutviklingen.
Olav Rovde, historiker ved Telemark distriktshøgskule, følger jamstillingsdebatten i Bondelaget som munnet ut i en ny inntektsmålsetting i 1938. Denne har stått sentralt i jordbrukspolitikken - inntil det siste.
Redaksjon: Norsk Landbruksmuseum ved Elisabeth Koren.
Oppdatert: 08.07.03
Utskriftsvennlig versjon
