Forsiden
Husdyr
Mona Holtet
Ved museet er det en egen husdyravdeling. Avdelingen jobber spesielt med bevaringstiltak for gamle, norske husdyrraser som er truet av utrydning.
Bevaringsarbeidet
De viktigste aktørene i bevaringsarbeidet er dyreeierne som velger å drive med gamle raser. Husdyravdelinga kartlegger og registrerer dyr av gamle, norske husdyrraser og formidler informasjon om genbevaring og om gamle husdyrraser.
I samarbeid med Genressursutvalget for husdyr og ulike raselag er det blitt opprettet bevaringsbesetninger rundt om i landet for enkelte av de gamle husdyrrasene. Disse besetningene er viktige for å sikre at vi har et minimumsantall av avlsdyr for svært truede raser, og de er viktige i undervisnings- og formidlingssammenheng.
Genetiske ressurser
Store endringer og spesialisert drift har preget utviklingen i landbruket det siste århundret. Dette har også påvirket husdyras utvikling. Moderne avlsarbeid har frambrakt større og mer produktive dyr. Utvikling av kunstig inseminering, embryoyransplantering og andre teknikker har resultert i en omfattende spredning av intensive raser, krysningsavl og og utskifting av gamle raser. Både i Norge og på verdensbasis er svært mange gamle husdyrraser truet av utrydning. For moderne raser er utfordringen at avlsarbeidet drives så effektivt at en raskt mister genetisk variasjon innen rasene, og innavlen kan demed øke fort selv i store raser.
Ved modernisering av landbruket, globalisering av produksjon, handel og et generelt press på planter og dyrs leveområder kan genetisk materiale ugjenkallelig bli borte. Gener som koder for viktige egenskaper for nåtid eller framtid kan forsvinne. Både avlsarbeid og dyras muligheter til å tilpasse seg endringer i naturmiljø eller nye produksjonsformer er avhengige av at det finnes tilstrekkelig genetisk variasjon. Dagens genressursforvaltning vil derfor ha avgjørende betydning for framtidig økologisk og økonomisk utvikling.
Bærekraftig forvaltning av de genetiske ressurser forutsetter at det gjennomføres målrettet arbeid for bevaring og utnytting av genetisk variasjon i et langsiktig tidsperspektiv. Fremtidens behov for genetisk variasjon vil ikke være mindre, verken i naturen, i landbruket eller i andre sektorer som benytter biologisk materiale.
Oppdatert: 07.10.06
Utskriftsvennlig versjon
